Budsjett
50/30/20-regelen – og hva den må justeres til i Norge
50/30/20 er den mest siterte tommelfingerregelen i privatøkonomi: halvparten av inntekten etter skatt til nødvendigheter, 30 prosent til det du har lyst på, 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld. Den er enkel nok til å huskes, og det er hele poenget. Men den er amerikansk, og norsk bolig- og skattevirkelighet er ikke amerikansk.
Oppdatert 6 min lesing
Innhold
Hva regelen sier
Regelen ble popularisert av Elizabeth Warren og Amelia Warren Tyagi i boken «All Your Worth» (2005), og deler inntekten etter skatt i tre:
| Andel | Hva det dekker | Eksempler |
|---|---|---|
| 50 % | Nødvendigheter | Bolig, strøm, mat, transport til jobb, forsikring, minimumsavdrag |
| 30 % | Det du vil ha | Restaurant, ferie, strømmetjenester, klær utover det nødvendige, hobbyer |
| 20 % | Sparing og ekstra gjeldsnedbetaling | Buffer, pensjon, sparemål, ekstra avdrag på lån |
Styrken er at den svarer på det vanskeligste spørsmålet – «hvor mye er passe?» – uten at du trenger å vite noe om din egen situasjon først. Svakheten er den samme.
Hvorfor 50 prosent sjelden holder i Norge
For en norsk husholdning i et pressområde spiser bolig alene ofte 30–40 prosent av inntekten etter skatt. Legg til strøm, forsikring, mat og transport, og «nødvendigheter» er over 60 prosent lenge før noe unødvendig er kjøpt. Det gjør ikke regelen ubrukelig, men den kan ikke leses som et krav.
En mer realistisk lesning for norske forhold, særlig for husholdninger med boliglån og barn:
| Andel | Hva | Merknad |
|---|---|---|
| 60–65 % | Nødvendigheter | Bolig, strøm, mat, transport, forsikring, barnehage |
| 15–20 % | Det du vil ha | Det som gjør livet hyggelig, og som kan kuttes en måned |
| 15–20 % | Sparing og gjeld | Buffer først, deretter mål og ekstra avdrag |
Bruk den som en måler, ikke en fasit
Det nyttige med regelen er ikke tallene, men at den tvinger fram tre spørsmål de fleste aldri stiller: Hvor mye av inntekten min er allerede bundet opp? Hvor mye av forbruket er faktisk valgfritt? Og hvor mye går til framtiden?
Regn ut dine egne tre tall for de siste tre månedene. Ligger nødvendighetene på 75 prosent, vet du at handlingsrommet ditt er lite og at det som monner ligger i de store postene – ikke i kaffekoppen. Ligger de på 45, har du mer rom enn du kanskje trodde.
Når regelen ikke passer
- Dyr gjeld. Har du forbrukslån eller kredittkortgjeld med tosifret rente, er å bli kvitt den bedre enn nesten all sparing. Der gjelder ingen fordelingsregel – bare å betale ned raskest mulig, etter at du har en liten buffer.
- Svært lav inntekt. Er nødvendighetene over inntekten, er ikke problemet fordelingen. Da er det de store postene og eventuelt hjelp som gjelder; kommunen har gratis økonomisk rådgivning gjennom NAV.
- Variabel inntekt. Selvstendige og folk med provisjon bør budsjettere på en lav måned og behandle det som kommer over som sparing, ikke som en andel av noe.
Ordforklaringer
Vanlige spørsmål
Regnes boliglånsavdrag som sparing eller som nødvendighet?
Renten er en utgift, avdraget er sparing – du flytter penger fra konto til egenkapital. I praksis er det ryddigst å legge minimumsavdraget under nødvendigheter og ekstra avdrag under sparedelen.
Skal pensjonssparing telle i de 20 prosentene?
Ja, egen sparing til pensjon hører hjemme der. Det arbeidsgiver setter av for deg, kommer i tillegg og er ikke en del av inntekten din etter skatt.
Er 50/30/20 bedre enn et vanlig kategoribudsjett?
Den er enklere, og derfor lettere å holde ut. Et kategoribudsjett er mer presist og viser hvor pengene faktisk går. Mange starter med 50/30/20 for å se det store bildet, og går over til kategorier når de vil endre noe konkret.
Les videre
Prøv Mynti på din egen økonomi
Opprett konto, se deg rundt i appen, og kjøp abonnement når du vil ta den i bruk. Ingen bindingstid.