Ordliste for privatøkonomi

29 begreper forklart kort og presist, for norske forhold. Hvert ord har én setning som svarer på spørsmålet, og en side som går dypere hvis du vil.

A

Annuitetslån: Et annuitetslån har like store terminbeløp gjennom hele løpetiden: rentedelen er stor i starten og synker, mens avdragsdelen øker tilsvarende.

BSU: BSU er en spareordning for unge som gir skattefradrag på det du sparer, mot at pengene bare kan brukes til bolig – enten til kjøp eller til nedbetaling av boliglån.
Budsjett: Et budsjett er en plan for hvor pengene skal, satt opp før perioden begynner – til forskjell fra et regnskap, som forteller hvor de ble av etterpå.
Bufferkonto: En bufferkonto er lett tilgjengelige penger satt av til det uventede – bilreparasjonen, tannlegeregningen, en måned uten inntekt – slik at uhell ikke må finansieres med lån.

CSV-fil: En CSV-fil er en tekstfil der hver linje er en rad og verdiene er skilt med komma eller semikolon – formatet nettbanker bruker når du eksporterer transaksjoner.

Deflasjon: Deflasjon er at prisene faller over tid – det motsatte av inflasjon – og regnes som farligere for økonomien enn moderat prisvekst.
Disponibel inntekt: Disponibel inntekt er det du sitter igjen med etter skatt – pengene som faktisk kommer inn på konto og som alt annet må dekkes av.

Effektiv rente: Effektiv rente er den reelle årlige kostnaden ved et lån, med gebyrer og renters rente regnet inn – i motsetning til nominell rente, som bare er renten alene.

Faste utgifter: Faste utgifter er kostnader som kommer igjen med jevne mellomrom og der beløpet ikke bestemmes fra måned til måned – husleie, lån, strøm, forsikring, mobil og abonnementer.

Gjeldsgrad: Gjeldsgrad er samlet gjeld delt på brutto årsinntekt, og er tallet banken bruker for å vurdere hvor mye du kan låne.

Husstand: En husstand er de som bor sammen og deler økonomi i det daglige – og er den naturlige enheten å budsjettere for, siden bolig, mat og strøm er felles uansett hvem som betaler.

Kategorisering: Kategorisering er å sortere transaksjoner i grupper – dagligvarer, transport, bolig – slik at forbruket kan summeres og sammenlignes med et budsjett.
Konsumprisindeks (KPI): Konsumprisindeksen måler hvordan prisene på varer og tjenester norske husholdninger kjøper utvikler seg, og tolvmånedersendringen i den er det som til daglig kalles inflasjon.
Kontoutskrift: En kontoutskrift er listen over alle bevegelser på en bankkonto i en periode – dato, mottaker eller avsender, beløp og saldo etter hver postering.
Kronekurs: Kronekursen er hva den norske kronen er verdt målt mot andre valutaer, og den avgjør hva importerte varer og ferier i utlandet koster deg.
Kvittering: En kvittering dokumenterer et kjøp – hva, hvor, når og til hvilken pris – og er kjøpsbeviset du trenger ved reklamasjon, garanti og forsikringsoppgjør.

Merverdiavgift (mva): Merverdiavgift er en avgift på forbruk som er inkludert i prisen du betaler i butikken, og som selgeren krever inn på vegne av staten.

Nettleie: Nettleie er det du betaler nettselskapet for å få strømmen levert hjem til deg, og kommer i tillegg til strømmen du kjøper fra en strømleverandør.

OCR (tekstgjenkjenning): OCR er teknologien som gjør et bilde av tekst om til tekst en maskin kan lese – for eksempel å hente butikk, beløp og varelinjer ut av et bilde av en kvittering.
Overføring mellom egne kontoer: En overføring mellom egne kontoer flytter penger uten at husholdningen blir rikere eller fattigere, og skal derfor verken telles som inntekt eller utgift.

Pengepolitikk: Pengepolitikk er det Norges Bank gjør med renten for å holde inflasjonen lav og stabil, nær 2 prosent over tid.

Reallønn: Reallønn er hva lønnen din faktisk kan kjøpe – nominell lønnsvekst minus prisvekst – og den kan falle i et år der lønnen din steg.
Referansebudsjett (SIFO): SIFOs referansebudsjett fra OsloMet viser hva et rimelig forbruksnivå koster per måned for ulike aldre og husstandsstørrelser, og brukes av NAV, banker og gjeldsrådgivere.

Skattemelding: Skattemeldingen er den forhåndsutfylte oversikten over inntekt, gjeld og formue som Skatteetaten sender ut hvert år, og som du er ansvarlig for å kontrollere og rette.
Sparemål: Et sparemål er et konkret beløp med en frist – for eksempel 60 000 kroner til ferie innen juni – som gjør sparingen til en post i budsjettet i stedet for det som eventuelt blir til overs.
Styringsrente: Styringsrenten er renten Norges Bank setter på bankenes innskudd i sentralbanken, og den styrer i praksis hva du betaler på boliglånet og får på sparekontoen.

Transaksjon: En transaksjon er én bevegelse på kontoen – et kortkjøp, en regning, en overføring eller en innbetaling – med dato, motpart og beløp.

Valutakurs: En valutakurs sier hva én enhet av en valuta koster i en annen, og Norges Bank publiserer offisielle norske dagskurser som brukes når utenlandske beløp skal regnes om til kroner.
Variable utgifter: Variable utgifter er de du bestemmer beløpet på fra gang til gang – mat, klær, restaurant, fritid – og dermed den delen av budsjettet du kan styre på kort sikt.

Guidene tar begrepene videre til praksis – hvordan du faktisk setter budsjettet, regner ut bufferen eller sjekker om økonomien tåler en renteoppgang.

Opprett konto, se deg rundt i appen, og kjøp abonnement når du vil ta den i bruk. Ingen bindingstid.