Slik lager du et husholdningsbudsjett som holder

Start med det som er sant, ikke det du håper

Første tall er inntekten etter skatt – det som faktisk lander på konto. Har husstanden flere inntekter, legg dem sammen. Har noen variabel inntekt, bruk snittet av de siste seks månedene, og legg deg heller litt lavt.

Andre tall er de faste utgiftene: alt som kommer igjen uten at du bestemmer beløpet fra måned til måned. Husleie eller lån, strøm, forsikring, mobil, bredbånd, barnehage, trening, abonnementer. Regn alt om til månedsbeløp, også det som betales kvartalsvis eller årlig.

Tredje tall er det variable forbruket: hva du faktisk brukte på mat, transport, klær og fritid de siste tre månedene. Ikke hva du tror – hva utskriften sier.

Rekkefølgen: sparing før forbruk

Den enkleste og mest effektive endringen i et budsjett er rekkefølgen. Sett av sparingen først, som en utgift, og budsjetter det som er igjen. Sparer du «det som blir til overs», blir det sjelden noe over – ikke fordi folk er udisiplinerte, men fordi forbruk utvider seg til å fylle det som er tilgjengelig.

Hvor mye? Ti prosent av inntekt etter skatt er et vanlig utgangspunkt, femten hvis du har rom. Er det stramt, start på tre. Beløpet betyr mindre enn vanen de første månedene.

Slik finner du riktig nivå per kategori

Her står de fleste fast: hvor mye bør en familie på fire bruke på mat? Det finnes faktisk et svar i Norge. SIFOs referansebudsjett fra OsloMet viser hva et rimelig forbruksnivå koster per måned for ulike aldre og husstandsstørrelser, og brukes av NAV, banker og gjeldsrådgivere.

Det er verdt å vite tre ting om det. Det er et rimelig nivå, ikke et minimum og ikke et snitt av hva folk bruker. Det avhenger av alder – en femtenåring spiser vesentlig mer enn en treåring, og budsjettet tar hensyn til det. Og bolig, strøm, forsikring og gjeld er ikke med, så det kan ikke sammenlignes med totalforbruket ditt, bare med de tilsvarende kategoriene.

Sett grensene

1. 1

   Legg inn de faste utgiftene som de er

   De er ikke forhandlingsbare denne måneden. De er gulvet i budsjettet, og en kategori kan aldri få en grense lavere enn de faste utgiftene i den.

2. 2

   Sett sparingen som en fast post

   Beløpet du bestemte over, med en spareavtale som går dagen etter lønn.

3. 3

   Fordel resten på de variable kategoriene

   Bruk ditt eget tremånederssnitt som utgangspunkt, og referansebudsjettet som en pekepinn på om nivået er rimelig eller høyt.

4. 4

   Sjekk at summen går opp

   Faste utgifter + sparing + variable grenser skal være mindre enn eller lik inntekten. Går det ikke opp, må noe ned – og det er bedre å oppdage det nå enn den 28.

5. 5

   Kutt der du selv tror det er mest å hente

   Ikke fordel kuttet jevnt over alt. Ta det i to eller tre kategorier du faktisk kan påvirke, og la resten stå.

Når det ikke går opp

Går ikke regnestykket opp, er det tre steder å se, i denne rekkefølgen:

1. De faste utgiftene. Strøm, forsikring og mobil er de tre der en ettermiddag med sammenligning oftest gir mest, og de krever ingen endring i hverdagen. Abonnementer du ikke bruker er ren gevinst.
2. De store variable postene. Mat og transport er nesten alltid større enn folk tror, og er der de fleste tusenlappene ligger.
3. Boligen. Den tyngste å gjøre noe med, og noen ganger den eneste som virkelig monner. Refinansiering eller å flytte rente er et reelt alternativ som mange utsetter for lenge.

Hvorfor budsjetter ryker i uke tre

Nesten alltid av samme tre grunner: for mange kategorier å holde styr på, for stramme grenser første måned, og at ingen ser på tallene før måneden er over. Motmidlene er like enkle: færre kategorier, grenser like over dagens nivå, og en fast dag i måneden der noen faktisk ser på det.

Et budsjett du følger i tolv måneder på 90 prosent presisjon slår et perfekt budsjett du følger i tre uker – hver eneste gang.