Sparing
Hvor mye bør du ha i bufferkonto?
Bufferkontoen er den enkleste og mest undervurderte delen av privatøkonomien. Den gir ingen avkastning å snakke om, den er ikke spennende, og den er det eneste som står mellom en ødelagt vaskemaskin og et forbrukslån. Spørsmålet er ikke om du bør ha en, men hvor stor den bør være – og det svaret avhenger av deg.
Oppdatert 6 min lesing
Innhold
Hva bufferen faktisk er til
En buffer dekker det uventede: bilen som må på verksted, tannlegeregningen, telefonen som knuser, en måned uten inntekt. Den er ikke sparing til noe – den er sparing mot noe. Derfor skal den stå tilgjengelig, ikke i fond eller aksjer der verdien kan være lav akkurat den dagen du trenger den.
Uten buffer blir hvert uhell finansiert med kredittkort eller forbrukslån, til renter som gjør et lite problem til et større. Med buffer er det samme uhellet en kjedelig ettermiddag.
Regn ut din egen størrelse
Den vanlige tommelfingerregelen er to til tre måneders utgifter. Den er et greit utgangspunkt, men den underslår at behovet varierer mye. Regn heller slik:
- 1
Finn månedsutgiftene dine
Ikke inntekten – utgiftene. Faste utgifter pluss det du faktisk bruker på mat, transport og det nødvendige. Snittet av de siste tre månedene.
- 2
Velg antall måneder etter hvor trygg inntekten er
Fast jobb i en stabil bransje, to inntekter i husstanden: to til tre måneder. Én inntekt, midlertidig stilling, provisjon eller selvstendig næring: seks måneder eller mer.
- 3
Legg til for det du eier
Bolig, bil og båt har vedlikehold som kommer uansett. Eier du bolig, legg til minst 20 000–30 000 for det som må fikses når det må fikses.
- 4
Rund opp til et tall du husker
50 000, 100 000, 150 000. Et konkret mål er lettere å spare mot enn 87 400.
| Situasjon | Antall måneders utgifter |
|---|---|
| To faste inntekter, leier bolig | 2–3 |
| To faste inntekter, eier bolig | 3–4 |
| Én inntekt, eier bolig | 4–6 |
| Variabel inntekt eller selvstendig | 6–12 |
Hvor bør pengene stå?
På en høyrentekonto uten bindingstid, i en bank som ikke er den du bruker til daglig. Tilgjengelig innen en dag eller to, men ikke så tilgjengelig at den brukes til noe annet. Innskudd i norske banker er dekket av Bankenes sikringsfond opp til to millioner kroner per kunde per bank.
Ikke i fond. Ikke i aksjer. Ikke bundet. Bufferen skal ha null risiko for å være mindre enn du trodde den dagen du trenger den – avkastning er ikke jobben dens.
Rekkefølgen: hva før hva
- En liten startbuffer først – 15 000 til 25 000. Nok til at et lite uhell ikke havner på kredittkortet mens du bygger resten.
- Deretter dyr gjeld. Har du forbrukslån eller kredittkortgjeld, slår nedbetaling der all annen sparing. Ingen konto gir deg avkastningen du sparer ved å bli kvitt tosifret rente.
- Så full buffer, opp til antall måneder du regnet ut over.
- Så alt annet: sparemål, fondssparing, ekstra avdrag på boliglån, pensjon.
Ordforklaringer
Vanlige spørsmål
Er tre måneders lønn eller tre måneders utgifter riktig?
Utgifter. Bufferen skal dekke det du må betale, ikke det du pleier å tjene. For de fleste er utgiftene lavere enn inntekten, og da blir målet mer realistisk – og raskere å nå.
Bør jeg spare buffer samtidig som jeg betaler ned forbrukslån?
Bygg en liten startbuffer først, så du ikke må låne mer ved neste uhell, og gå deretter hardt på lånet. Når det er borte, bygger du bufferen ferdig.
Teller boligsparing i BSU som buffer?
Nei. BSU er bundet til bolig, og tar du ut pengene til noe annet, mister du skattefordelen og må betale tilbake fradrag du har fått. Bufferen må være fri.
Hva om jeg har kredittkort som reserve?
Et kredittkort er ikke en buffer, det er et lån du ikke har tatt opp ennå. Det hjelper i en akutt situasjon, men gjør regningen større. En buffer på konto koster deg ingenting å ha.
Les videre
Prøv Mynti på din egen økonomi
Opprett konto, se deg rundt i appen, og kjøp abonnement når du vil ta den i bruk. Ingen bindingstid.