Spare penger i hverdagen – det som faktisk monner

Regelen: begynn der beløpene er store

Ti prosent av en utgift på 20 000 kroner i året er 2 000 kroner. Ti prosent av en utgift på 1 000 kroner i året er hundre. Likevel bruker de fleste mest energi på den siste, fordi den skjer oftere og føles mer som et valg.

Sorter utgiftene dine etter årsbeløp, og start på toppen. For nesten alle norske husholdninger er rekkefølgen: bolig, mat, transport, forsikring, strøm, og deretter alt annet.

Nivå 1: engangsjobber som varer i årevis

• Renten på boliglånet. En samtale med banken, med et konkret tilbud fra en konkurrent i hånden. På tre millioner er 0,2 prosentpoeng rundt 6 000 kroner i året før skatt. Dette er nesten alltid den best betalte timen i året.
• Forsikringene samlet. Hent tilbud på hele pakken fra to konkurrenter. Sjekk samtidig om du er dobbeltforsikret – reiseforsikring følger ofte med kredittkortet.
• Strømavtalen. Sammenlign på Forbrukerrådets strømprisportal. Se på påslag og månedsgebyr, ikke bare på spotprisen.
• Abonnementer du ikke bruker. Ren gevinst, null ulempe. Gå gjennom kontoutskriften og vær ærlig.
• Mobil og bredbånd. Mange betaler for en pakke de vokste fra for flere år siden.

Nivå 2: vaner som gir hver måned

• Matsvinn. Planlegg uken, handle etter liste, spis restene. Det største enkeltgrepet på matbudsjettet, og det krever ingen prisjakt.
• Færre butikkbesøk. Hvert besøk koster mer enn varene på listen. Én storhandel slår fire småturer.
• Sparing rett etter lønn. Automatisk trekk dagen etter lønning. Det er ikke sparing i seg selv, men det er forskjellen på at sparing skjer og ikke skjer.
• 24-timersregelen på impulskjøp. Legg varen i handlekurven og vent et døgn. En del av kjøpene skjer aldri, og du savner dem ikke.
• Bilen. Er den nødvendig? Kollektivkort, bilkollektiv eller én bil i stedet for to er blant de største enkeltbeslutningene en husholdning kan ta.

Nivå 3: det som gir litt

Butikkens egne merkevarer på basisvarer, kjedens app for varer du uansett kjøper, låne i stedet for å kjøpe, kjøpe brukt, sammenligne pris før større kjøp. Alt sammen fornuftig. Bare ikke begynn her, og ikke tro at det erstatter nivå 1.

Det som ser ut som sparing, men ikke er det

• Tilbud på noe du ellers ikke ville kjøpt. Tre for to på noe du ikke trengte er ikke å spare 33 prosent, det er å bruke penger.
• Delbetaling og «kjøp nå, betal senere». Ofte gratis i teorien og dyrt i praksis, og det gjør det vanskelig å se hva du faktisk har brukt.
• Å spare i fond mens du har forbrukslån. Renten på lånet er nesten alltid høyere enn forventet avkastning. Betal ned først.
• Cashback og poeng som styrer hvor du handler. To prosent tilbake på en pris som er ti prosent høyere, er ikke en gevinst.

Mål det, ellers skjer det ikke

Alle sparegrep har det til felles at effekten forsvinner hvis ingen ser etter den. Sett grensen, se den underveis i måneden, og sammenlign med i fjor. Det er ikke motivasjonen som svikter over tid – det er tilbakemeldingen.