Dele utgifter med samboer – tre modeller som fungerer

Modell 1: alt deles likt

Enkelt og lett å regne på. Hver betaler halvparten av felleskostnadene, uansett hva de tjener.

• Funker når inntektene er omtrent like, eller når begge har god margin.
• Skurrer når den ene tjener vesentlig mer. Halvparten av husleien kan være tjue prosent av den enes inntekt og femti prosent av den andres. Da er «likt» ikke likt i praksis, og den som har minst igjen slutter å kunne være med på ting.

Modell 2: deles etter inntekt

Hver betaler samme andel av sin inntekt. Tjener den ene 600 000 og den andre 400 000, betaler de 60 og 40 prosent av felleskostnadene.

Fordelen er at begge sitter igjen med like stor andel til seg selv, og at ingen låses ute av felles beslutninger fordi de ikke har råd. Ulempen er at det krever åpenhet om inntekt, og at det må justeres når noe endrer seg – ny jobb, permisjon, redusert stilling.

Modell 3: felleskonto med fast innskudd

Begge overfører et avtalt beløp til en felles konto rett etter lønn. Alt felles betales derfra: bolig, mat, strøm, forsikring, barn. Det som er igjen på egen konto er ditt, uten diskusjon.

Dette er i praksis den modellen flest ender på, fordi den kombinerer to ting som er verdt mye: alt felles er automatisk, og alt personlig er privat. Innskuddet kan settes likt eller etter inntekt – det er en separat beslutning.

Bli enige om hva som er felles

Modellen betyr mindre enn definisjonen. Skriv ned hva som er felles og hva som ikke er det – det tar ti minutter og fjerner det meste av friksjonen:

• Alltid felles: bolig, strøm, mat i huset, forsikring på det felles, transport dere begge bruker, alt som gjelder barn.
• Ofte personlig: klær, hobbyer, trening, mobilabonnement, gaver til egen familie, alt under et avtalt beløp.
• Verdt en samtale: ferier, større kjøp til hjemmet, bil, restaurantbesøk.

Samboere: det som er verdt å ha skriftlig

Samboere har ikke det juridiske vernet ektefeller har. Det er ikke dramatisk, men det betyr at noen ting bør stå skriftlig mens alt er bra:

• Hvem eier hva i boligen, og med hvilken andel – særlig hvis egenkapitalen kom skjevt inn.
• Hvordan avdrag og oppussing regnes hvis den ene betaler mer enn eierandelen sin.
• En samboerkontrakt. Et par timer med et standardoppsett, og det er gjort. Det er ikke en mistillitserklæring, det er det motsatte.
• Testament, hvis dere vil at den andre skal arve. Samboere uten felles barn arver ikke automatisk.

Det samme gjelder oversikten: begge bør vite hvordan husholdningen ligger an. En økonomi bare den ene kjenner, er en sårbarhet for begge.