Felles økonomi for hele husstanden – én oversikt, egne innlogginger

Én kode, og dere er i gang

Den som oppretter husstanden får en invitasjonskode. De andre registrerer seg med sin egen e-post og oppgir koden – da er de inne i den samme husstanden, med sin egen innlogging og sitt eget passord. Ingen deler konto, og ingen deler passord.

Hvem betalte hva

Hver utgift har en betaler. Det gjør to ting: dere ser hvem som har lagt ut for hva uten å måtte huske det, og oversikten blir riktig selv når utgiftene går fra to forskjellige kontoer.

Kategoriene, reglene og butikkene appen har lært, er felles. Retter én person en kategori, gjelder det for alle – dere bygger én forståelse av økonomien i stedet for hver deres.

Hvorfor husstanden er den riktige enheten

Personlig økonomi er sjelden personlig i praksis. Bor to voksne sammen, er husleien, strømmen og maten felles enten de har felles konto eller ikke. Et budsjett for én av dem gir et misvisende bilde av begge.

Det betyr ikke at dere må ha felles konto. Mange husholdninger har hver sine kontoer og én felles for det som er felles. Mynti bryr seg ikke om kontostrukturen – den bryr seg om at oversikten er felles.

Det er også en sårbarhet i at bare én i husstanden kjenner økonomien. Blir den personen syk, eller går forholdet i stykker, står den andre uten oversikt over noe som angår dem like mye.

«Hvem bor her» – også de uten konto

Barn trenger ikke innlogging for å telle i økonomien. Under «Hvem bor her» legges familien inn med navn, fødselsår og eventuelt kjønn. Alder og antall er det referansebudsjettet regner ut fra, så et treåring og en femtenåring gir helt forskjellige tall for mat og klær – slik det faktisk er.

Medlemmer som har konto kobles til raden sin med ett trykk, så ingen telles to ganger.

Barn trenger ikke konto for å telle

En femåring og en femtenåring koster helt forskjellige beløp i mat, klær og fritid, og et budsjett som behandler dem likt bommer på begge. Derfor legges familien inn med alder – ikke fordi appen trenger å vite hvem de er, men fordi referansebudsjettet regnes ut fra det.

Det gjør også at budsjettveilederen kan foreslå noe som faktisk passer husstanden deres, i stedet for et gjennomsnitt av alle norske husholdninger.