Budsjett
Hva koster mat for en familie? Slik setter du matbudsjettet
Dagligvarer er som regel den største posten du selv kan påvirke fra måned til måned. Den er også den posten flest bommer mest på når de gjetter: det er vanlig å tro at man bruker 30–40 prosent mindre enn kvitteringene viser. Denne guiden handler om å finne ditt eget tall, vurdere det mot noe, og eventuelt gjøre noe med det.
Oppdatert 7 min lesing
Innhold
Finn ditt eget tall først
Ta tre måneder med kontoutskrift og legg sammen alt som er dagligvarer. Del på tre. Det tallet – ikke hva du tror, og ikke hva naboen sier – er utgangspunktet.
To feller er verdt å kjenne. Kiosk, bensinstasjon og bakeri hører til mat i praksis, selv om de havner i andre kategorier automatisk. Og storhandel med vaskemiddel, bleier og kattemat er ikke mat – skiller du det ut, blir matbudsjettet mye mer treffsikkert.
Hva er et rimelig nivå?
SIFOs referansebudsjett fra OsloMet er det nærmeste Norge har et svar. Det viser hva et rimelig kosthold koster per person per måned, fordelt på alder og – fra 14 år – kjønn. Det er et rimelig nivå, ikke et minimum: det forutsetter vanlig norsk mat, laget hjemme, uten at noe er ekstremt.
Det viktige er at det avhenger av alder. En tenåringsgutt spiser omtrent dobbelt så mye som en femåring, og et matbudsjett som ikke tar hensyn til det, treffer aldri. Tallene oppdateres én gang i året, normalt i februar – bruk kalkulatoren på oslomet.no, eller planleggeren i Mynti, som regner ut referansen for akkurat din husstand.
Der pengene faktisk ligger
Råd om matsparing handler ofte om ting som gir tjue kroner. Det som faktisk monner i en norsk husholdning er kortere:
- Matsvinn. Et norsk hushold kaster en betydelig andel av maten det kjøper. Å planlegge uken, handle etter liste og faktisk spise restene er det enkeltgrepet som gir mest, og det krever ingen prisjakt.
- Antall butikkbesøk. Hvert besøk koster mer enn varene på listen. Én storhandel i uken slår fire småturer, nesten uansett hva du kjøper.
- Middag ute og take-away. Ofte den største usynlige posten. Ikke fordi den bør bort, men fordi den bør være et valg du ser prisen på.
- Merkevare mot butikkens eget. På basisvarer – mel, ris, pasta, hermetikk – er forskjellen stor og kvaliteten ofte den samme.
- Kjedens app og tilbud på det du uansett kjøper. Nyttig. Tilbud på noe du ellers ikke ville kjøpt, er ikke sparing.
Sett grensen, og se den underveis
Et matbudsjett virker bare hvis du ser det mens måneden går. En grense du sjekker den 30. er en rapport, ikke et budsjett. Ligger du an til å sprekke den 12., kan du gjøre noe med det – planlegge uken, spise opp fryseren, droppe en storhandel.
Sett grensen ti prosent under dagens snitt, ikke tretti. Klarer du den i to måneder, kan du sette den ned igjen. Klarer du den ikke, var den feil, og det er greit å vite.
Ordforklaringer
Vanlige spørsmål
Hvor mye bruker en vanlig norsk familie på mat i måneden?
Det varierer så mye med alder på barna, kosthold og hvor mye som spises ute at et enkelt tall er lite verdt. Bruk SIFOs referansebudsjett for din egen husstandssammensetning som målestokk, og ditt eget tremånederssnitt som utgangspunkt.
Bør vaskemiddel og bleier ligge under mat?
Helst ikke. Skill dem ut som «andre dagligvarer» eller husholdningsartikler. Da kan matbudsjettet sammenlignes med en referanse, og du ser om det er maten eller alt det andre som har økt.
Er det mulig å spare mye på mat uten å endre hverdagen?
På kort sikt er matsvinn og antall butikkbesøk det som gir mest uten at noe føles annerledes. Store kutt utover det krever som regel at man faktisk endrer hva man spiser, og da er det bedre å bestemme seg for det bevisst.
Les videre
Prøv Mynti på din egen økonomi
Opprett konto, se deg rundt i appen, og kjøp abonnement når du vil ta den i bruk. Ingen bindingstid.