Planlegger – styringsrente, prisvekst, referansebudsjett og hva om

Nøkkeltall fra åpne norske kilder

Styringsrenten hentes fra Norges Banks åpne API, med dagsverdier fra 1991 til i dag. Du ser grafen, og listen over datoene renten faktisk ble endret. Konsumprisindeksen hentes fra SSBs statistikkbank: tolvmånedersendringen – det folk kaller inflasjonen – og selve indeksen, 30 år tilbake. Er begrepene nye, forklarer vi dem: hva styringsrenten er og hva inflasjon er.

Begge er åpne data uten nøkkel, hentet fra norske kilder, og spørringen er den samme for alle brukere. Ingenting om husstanden din sendes noe sted for å hente dem. Svarer ikke en kilde, sier siden det, og resten virker som før.

Referansebudsjettet, regnet ut for din familie

SIFOs referansebudsjett fra OsloMet er det nærmeste Norge har et «anbefalt budsjett for en familie»: et rimelig forbruksnivå per måned, brukt av NAV, banker og gjeldsrådgivere.

Planleggeren regner det ut for akkurat din husstand. Den individuelle delen – mat, klær, personlig pleie, lek og medier, reise – avhenger av alder og, fra 14 år, kjønn. Husholdningsdelen – andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, medier og fritid, bilkostnader – avhenger av hvor mange dere er. Barnehage regnes med makspris og søskenmoderasjon.

Hva om – renten, prisene og lønnen

Inntekt og utgifter fylles ut fra snittet i transaksjonene dine og kan rettes. Boliglånet legges inn med restgjeld, rente og år igjen. Så er det tre brytere: renteendring fra minus tre til pluss seks prosentpoeng, prisvekst og lønnsvekst.

Knappene ved siden av henter tall fra historien i stedet for at du må gjette: «Toppen 2008», «Bunnen 2021» og «for ti år siden» kommer fra styringsrenteserien, omregnet til din rente med påslaget du har i dag. «Toppen 2022» kommer fra prisveksten. «Bankens stresstest +3» er kravet i utlånsforskriften – det bankene selv regner med når de vurderer om du tåler lånet.

Hva du får ut

• Lånekostnaden nå og i scenarioet, også etter 22 prosent rentefradrag.
• Overskuddet første og siste år, og en graf år for år.
• Hvor mange prosentpoeng renten kan stige før overskuddet er borte. Det ene tallet er ofte det mest nyttige på hele siden.
• Hva lånet ville kostet med renten fra de historiske tidspunktene.

Regnestykket er et annuitetslån over gjenstående løpetid, med renteendringen fra første år, utgifter som følger prisveksten og inntekt som følger lønnsveksten, år for år.